Spesialisering

Offentlige spesialiseringsordninger

Norge finnes en spesialistordning for veterinærer som arbeider med smådyr (hund og katt). Kandidaten blir endelig godkjent av Landbruksdepartementet (ved Mattilsynet) etter instilling fra Den Norske Veterinærforening (DNV). Om lag hvert femte år kontrollerer departementet at den enkelte spesialist stadig er oppdatert i faget. Les mer om dette på DNVs hjemmeside.

Både i USA og Storbritannina (UK) finnes offisielle godkjenningsordninger for kvalifisering av smådyrsveterinærer. Disse er stort sett delt i fagfelt (f.eks. indremedisin, kirurgi) og er gradert:

Den laveste britiske graden er “Certificate” som sier noe om at kandidaten har en minimumskunnskap i faget (utover det hun/han har fra sitt veterinærfakultet). De neste gradene er “Diplomate” (amerikansk Diplomate og europeisk Diplomate) som krever enorme kunnskaper av kandidaten.

Såvidt vites foretas ingen kvalitetskontroll etter at kandidatene er tildelt disse gradene, men det skulle også være unødig for veterinærer med Diplomate- eller Specialist- titler. De fleste av disse finner man som undervisere ved veterinærfakultetene i USA og UK. I Norge har vi noen ganske få veterinærer med Diplomate-grad fra USA, og de underviser ved Norges Veterinærhøgskole.

Andre spesialiseringsordninger knytter seg i første rekke til arbeidet med dyr som skal brukes i avl, det vil si attestutstedelse for arvelige sykdommer. Således skal kun spesielle veterinærer, godkjent (autorisert) etter avtaleordning mellom Den Norske Veterinærforening og Norsk Kennel Klub kunne utstede attester for at en hund er funnet fri for arvelige øyelidelser. Alle smådyrpraktiserende veterinærer skal vite hvor nærmeste “øyelyser” er å finne.